Tosh.o blackjack real

Ponto Tyson Story.

Robert «Ponto» Tyson – sonn av Robert «Sambo» Tyson & amp; Luella Herndon, ektemann til Iona Dawson.

Lang, for filmen «Rambo» kom ut, det var et Texas-fellesskap ved det navnet. Ligger omtrent to miles sor for McLeod i det sorostlige Cass County, var Rambo et ekstremt landlig samfunn som begynte, eksisterte i noen ar og har na nesten dodd ut. Det var i lang tid et helt svart samfunn. I sin topp besto Rambo sannsynligvis av 400 til 500 personer.

Nabolagskirken, som jeg ofte deltok som en gutt, var kjent som «Aberdeen» og var plassert langt tilbake fra banket banen pa en grusvei. De fleste av de som bodde i Rambo var fine, anerkjente, hardt arbeidende mennesker. En familie som jeg fikk vite ganske godt, ble kalt Tyson. Ponto Tyson (kjent kj rlig som Onkel Ponte) og hans kone Iona opererte en liten butikk i Rambo mens de okte sine fire barn. Butikken deres besto av en gammel «kullolje» tank, en lone bensinpumpe og butikkens darlige inventar av noen grunnleggende dagligvarer, godteri og tyggegummi.

Det var en olje lease innen en halv kilometer av byen, og det var her pa Rambo Oil Lease at jeg i utgangspunktet var oppdratt. Min far var en «pumper» og «bryteren» for et oljeselskap som opererer pa leieavtalen, og mens hans lonn ikke var sa stor, var fasilitetene gode. I 1952 da jeg var tretten, flyttet vi fra leieavtalen, men det var kort og en halv kilometer til noe land min far hadde kjopt.

I lopet av tiden min familie bodde pa Rambo, kom REA (Rural Electrification Authority). Det var en velsignelse for alle. Akkurat da og da endret vart hjem seg fra a brenne all naturgass (direkte fra oljebronner) til belysning og oppvarming, til elektrisitet. Selv om familien var var ekstatisk og vi folte oss som folk i byen, uttrykte min mor ofte sin store frykt for elektrisitet. Hun var motvillig til a ha den i huset og var veldig forsiktig med den. Hun sa at elektrisitet var den forste fetteren til lynet. Naturgass var alt vi hadde kjent i mange ar, og selv om vi var heldige og glad for a ha det, var elektrisiteten sa mye bedre. Jeg husker at vi eksperimenterte med var forste «varme plate» og deretter en liten brodrister. Senere fikk vi en liten elektrisk radio som brakte inn countrymusikk fra den store radiostasjonen, KWKH, over i Shreveport, Louisiana. Den radioen ble snart var favoritt elektriske apparat.

Oljeselskapet hadde gratis moblert naturgass til oss, pluss (som det var) den gamle «hagle» hus som var vart hjem. Det var en enkelt veggrammestruktur som var en av kun to hus igjen pa leieavtalen, hvor det pa en gang hadde v rt seks. Vare vann kom gjennom en rorledning og var bra for alt bortsett fra a drikke. Vi barna matte b re krukker til en ferskvannsfj r om en kvart kilometer nedover bakken i bekkenbunnen for a drikke og lage mat. Det var en anstrengende og veldig upopul r oppgave – spesielt etter a ha gatt en kilometer hjem fra skolebussholdeplassen. Vare staende instruksjoner var; «Ikke ga ned den bakken mot varen uten a ta en vannkanne med deg.»

Den landlige postruten var omtrent en halv kilometer fra huset vart, og postkassen var var rett foran Tyson-butikken. Mange ganger gikk jeg den halve milen, fikk posten og gikk halv kilometer hjem. Selvfolgelig tok jeg ofte friheten til a tilbringe de fa pennene jeg noen ganger hadde i lommen min, for tyggegummi eller godteri i Tyson-butikken. Gjennom arene ble Tysons og deres barn var familie venner.

Jeg husker en dag a v re sammen med min far i var gamle Chevrolet 1939s pickup og besoke Tyson Store for noen «kullolje» og bensin. Staende utenfor butikken besoker med Ponto og Iona, husker jeg samtalen handlet om REA. Som en atte eller ni ar gammel landegutt sa jeg opp pa de nye elektriske linjene og transformatoren pa en stolpe og sa, som jeg hadde blitt advart om, «De tingene der oppe vil forfolge deg.» Alle hadde en magegrin pa det, og mitt valg av ord ble korrigert fra «forfolge & quot; til «elektrokute».

Mange ar passerte og familien min flyttet fra Rambo Oil Lease. Jeg hadde gift og startet en familie. Nabolaget nektet og den lille landsbutikken endelig lukket dorene for alltid. Etter fodselen til min andre sonn, tilbrakte han og hans eldre bror nesten hver sommer med mine foreldre pa den gamle garden. En sommerdag tok deres bestefar dem til a besoke «Onkel Ponty» og Iona. Tysons, med kanskje noen andre, handlet om de eneste menneskene som fortsatt lever i Rambo.